Skitur i klassiske omgivelser

Endelig fikk jeg oppleve den nostalgien ved å gå på ski i gamle skiløyper. Jeg husker veldig godt da jeg var gutt gikk jeg på ski i slike løyper. Løyper som er utenfor det som heter lysløype. Eller rettere skrevet: preparerte løyper langs skog og mark. Ohhh, så nydelig! Værforholdet var veldig fint og minus 8-9 grader. Helt ubeskrivelig!

Det gjorde ekstra godt for kroppen. Å kjenne kroppen som slet i alle oppbakker er noe individet selv vet om sitt forhold til sin egen kropp. Takk for at jeg fikk oppleve dette. Regner med at jeg tar en skitur i morgen. For på nyttårsaften reiser jeg etter all sannsynlighet til Ål. Jeg har også lyst å ta en skitur på Liatoppen eller langs Kvinnegardslia mot Holu dersom det lar seg gå for meg. Me får sjå!

Snø

Det er lenge siden jeg gikk på ski her på Skoppum-distriktet. Sist gang jeg husker godt, var i OL-året 1994. Den gangen gikk jeg på ski fra Skoppum til Horten, fra Skoppum til Barkåker, og ellers mye på lysløypa på Skoppum. Det var en veldig fin og vinterlig tid. Akkurat maken til nå.

Det gir meg en sunn vett ved å gå på ski. Det er flere faktorer som spiller inn i denne sunne måten: kroppen trenger mosjon, blodsirkulasjon i bedre gang, forskjellige muskelgrupper taes i bruk, opplevelsen av skog og mark, følelsen av kontakt med snø på bakken, nyte utsikten mot de snødekte trærne, fuglene som flyr og finner mat, evt. andre spennende dyr å oppdage, ja flere.

Å gå på ski er også filosofi. Sikter til Robert Pirsigs berømte filosofisk kult-bok: "Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel". Går det an å omformulere til: "Zen og kunsten å gå på ski"? Eller "Zen og kunsten å vedlikeholde skiene"? Det er viktig å ha in mente at filosofen Robert Pirsig hadde sin fremstilling knyttet til motorsykler. På denne måten gis det muligheten for vanlige mennesker, hvis man leser Pirsig, å fremstille sine interesser på. Min interesse går til f.eks. sosialfilosofi og eksistensfilosofi a la Sartre, Nietzsche og Foucault. Slik tenker jeg: "Zen og kunsten å opprettholde interesse for sosial- og eksistensfilosofi" er mulig. Andre eksempler:

"Zen og kunsten å forstå døve som annerledesmennesker". Slike tanker har jeg for meg selv.

Når jeg ser ute av vinduet, pirrer det i kroppen. Kroppen min sier til meg at jeg må snart begynne å gå ut på skitur. Lystprinsippet basert på vilje til makt, er det sunt å være i bølgelengde med kroppens behov. Bare det er lovlig og grenser for det. Jeg elsker snø, snø, snø bare det er i minusforhold. Blå ekstra av Swix er klassisk for meg. Blå ekstra er et begrep som er ofte brukt blant turfolk som er glad i å gå på ski.

Oslo-tur

I dag er jeg i Oslo på dagstur. Det tar bare litt over 1 time med tog. Mye bedre å slappe av på toget, tenke, lese og nyte utsikten fra vinduet.... Fortløpende perspektiver i den langs strekningen mellom Skoppum og Oslo. For å tenke heraklitisk, så er mye forandret på den strekningen i forhold til tidligere. For på denne strekningen har jeg reist i mange år.

Vel, når jeg tenker på skillet mellom sterke og svake mennesker som jeg skrev forleden dag, er det lett og tydelig å se på folkehavet når jeg ser fra Karl Johans gate til Slottet. Å være Oslo-borger... hvordan er det å være det? Hva er forskjellen mellom Oslo-borgere, Bergensborgere og andre byers borgere? Lett å se at folk ser nedlatende på de svake. De svake er f.eks. tiggere, uteliggere, de med harry-klærne osv. Men er de svake? Hva om en millionær Osloborger har harry-klær og later som om hun/han ikke er blant de noble menneskene? En fordekt sterk person som later ut som om Hun/han er svak. En narraktig personlighet. Slike mennesker finnes overalt, tror jeg. Jeg foretrekker dem.

Noen lever av kapitalisme-materialistisk levemåte eller livsstil. Er de seg selv eller de vil det fordi de andre gjør det samme? Hvis dette siste er tilfellet, så vil jeg oppfatte dem som svake mennesker. Er de seg selv og gjorde en innsats på deres egne premisser og baner sin egen vei, vil jeg oppfatte dem som sterke personligheter. Stein Erik Hagen og Olav Thon er etter min mening eksempler på dette. Mens andre lever på egne måter. Uansett dette, så lever vi alle mennesker i alle verdensdeler i slavemoral der det skilles mellom sterke og svake mennesker, i ulike grad individuelt sett.

Alt dette er grunnen til min sterke Nietzsche-interesse for individualitetens betydning og utvikling.

Det er litt faenskap å prøve å være utadrettet fremfor innadrettet. Fordi makt finnes overalt. Noen har makt over meg, og jeg har makt over noen. Når jeg blir maktunderkastet, gjør jeg de handlinger som den maktoverlegne forventer av meg. Men jeg merker også hvordan de gjør som jeg befaler, og forventer av deres handlinger etter mine egne premisser. Slik makt skaper atferd fra person A til person B. Det er dette som kalles for maktforholdet. Makt finnes overalt, på tvers og kryss gjennom systemer.

Men når det gjelder vilje til makt, er det helt og holdent på personen selv. Å ha makt over seg selv og i seg selv. La oss forestille oss at en kropp sammenlignes med en stat som er organisert av viten, mot og begjær a la Platons Staten. Selv om Nietzsche fnyser av Platons todelte verden, synes jeg likevel er interessant å studere Staten med tanke på hvordan skillet mellom de sterke og svake der filosofkonger representerer viten, militære/politi representerer mot, mens næringsdrivende og lavere begjær. Hvordan fungerer kroppen i forhold til denne platonske lære om staten?

Julen 2009

Denne julen er en spesiell tid for meg. For det første må jeg reise til Horten helt alene. Tidligere har jeg alltid hatt med exkona og barna (Filip og Malin) på slike turer over fjellet, enten Aurlandsfjella eller Hardangervidda. For det andre feirer vi jul uten exkona og barna. Det er spesielt tungt for meg som far til Filip å ikke oppleve hans ekte glede over julen. Neste år får jeg oppleve. Men det blir annenhver jul jeg får oppleve Filips skjønne glede over julen. Det gjør meg litt trist, men slik er livet. Jeg må derfor takke ja til denne lidelsen for å gjennomføre prosessen og bli et sterkere menneske. Så lenge jeg ikke har Filip i denne julen, benytter jeg meg av tiden å besøke/treffe venner som jeg ikke har sett på en mer eller mindre stund. En unik mulighet!

Julen er også en fin tid for refleksjoner. Det er viktig å samle tanker om alt som berører meg. F. eks. min barndomstid her på Skoppum er en viktig del av min identitet eller Oslo som en del av meg. Tanker som : Hva er kroppen i forhold til vår jord? Jeg tror det er viktig å kjenne seg selv som man er. Jeg kan tenke meg at et menneske er som en elv med mange årer inn og fører til en dam som har demninger..... om det er for mye, så må en av demningene åpnes for å slippe ut del av vannet, dette er en forestilling som tyder på vår "sjel", at det kan bli for mye for "sjelen". For meg er sjelen bare en merkelapp på kroppen. Hmmmmm.... Derfor er det viktig for meg at jeg kjenner meg selv som jeg er, basert på egne perspektiver og fortolkninger av mitt liv og mitt forhold til det "objektive" eller omgivelsene som finnes rundt meg, min egen bakgrunn, mine egne erfaringer som menneske, osv...

Som filosof er jeg opptatt av at kroppsliggjøringen har noe med forholdet til jorden å gjøre. Hvis Gud ikke eksisterer, så har han vært en illusjon i menneskets bevissthet. Når en slik bevissthet har en evne til å skape "myter", så ble Gud skapt av mennesket selv. Derfor er Gud en illusjon. Vi må heller ta på oss ansvar for det vi er, og ta på oss lidelsen som er knyttet til jorden. Dermed mener jeg at dersom Gud er en illusjon, så var Jesus ikke Guds sønn. Men derimot en diktatur, valgt av mennesker selv (flokkdyrmentalitet), som hadde en ekstrem innflytelse på mennesker som fungerte som en saueflokk. Der var Jesus en hyrde, en hersker som var representert av det "gode". Hva er det "gode"? Og hva er "ondt"? De finnes ikke! Det er kun den enkelte som opplever smerten, om det er et "gode" eller et "onde", er det opp til den enkelte og ikke andre. Med denne bakgrunnen er at mennesker har forskjellige oppfatninger og fortolkninger av livet selv. Dette kalles perspektiviske fortolkninger. Derfor finnes det ikke noe absolutt "gode" eller "onde". De er relative begreper og menneskeskapte!