Julen 2009

Denne julen er en spesiell tid for meg. For det første må jeg reise til Horten helt alene. Tidligere har jeg alltid hatt med exkona og barna (Filip og Malin) på slike turer over fjellet, enten Aurlandsfjella eller Hardangervidda. For det andre feirer vi jul uten exkona og barna. Det er spesielt tungt for meg som far til Filip å ikke oppleve hans ekte glede over julen. Neste år får jeg oppleve. Men det blir annenhver jul jeg får oppleve Filips skjønne glede over julen. Det gjør meg litt trist, men slik er livet. Jeg må derfor takke ja til denne lidelsen for å gjennomføre prosessen og bli et sterkere menneske. Så lenge jeg ikke har Filip i denne julen, benytter jeg meg av tiden å besøke/treffe venner som jeg ikke har sett på en mer eller mindre stund. En unik mulighet!

Julen er også en fin tid for refleksjoner. Det er viktig å samle tanker om alt som berører meg. F. eks. min barndomstid her på Skoppum er en viktig del av min identitet eller Oslo som en del av meg. Tanker som : Hva er kroppen i forhold til vår jord? Jeg tror det er viktig å kjenne seg selv som man er. Jeg kan tenke meg at et menneske er som en elv med mange årer inn og fører til en dam som har demninger..... om det er for mye, så må en av demningene åpnes for å slippe ut del av vannet, dette er en forestilling som tyder på vår "sjel", at det kan bli for mye for "sjelen". For meg er sjelen bare en merkelapp på kroppen. Hmmmmm.... Derfor er det viktig for meg at jeg kjenner meg selv som jeg er, basert på egne perspektiver og fortolkninger av mitt liv og mitt forhold til det "objektive" eller omgivelsene som finnes rundt meg, min egen bakgrunn, mine egne erfaringer som menneske, osv...

Som filosof er jeg opptatt av at kroppsliggjøringen har noe med forholdet til jorden å gjøre. Hvis Gud ikke eksisterer, så har han vært en illusjon i menneskets bevissthet. Når en slik bevissthet har en evne til å skape "myter", så ble Gud skapt av mennesket selv. Derfor er Gud en illusjon. Vi må heller ta på oss ansvar for det vi er, og ta på oss lidelsen som er knyttet til jorden. Dermed mener jeg at dersom Gud er en illusjon, så var Jesus ikke Guds sønn. Men derimot en diktatur, valgt av mennesker selv (flokkdyrmentalitet), som hadde en ekstrem innflytelse på mennesker som fungerte som en saueflokk. Der var Jesus en hyrde, en hersker som var representert av det "gode". Hva er det "gode"? Og hva er "ondt"? De finnes ikke! Det er kun den enkelte som opplever smerten, om det er et "gode" eller et "onde", er det opp til den enkelte og ikke andre. Med denne bakgrunnen er at mennesker har forskjellige oppfatninger og fortolkninger av livet selv. Dette kalles perspektiviske fortolkninger. Derfor finnes det ikke noe absolutt "gode" eller "onde". De er relative begreper og menneskeskapte!