søndag 16. august 2009

Første møte på UiB

I morgen er det orienteringsmøte for alle bachelor- og mastergradsstudenter. Bachelorgradsstudentene begynner kl. 09.15, nye mastergradsstudenter kl.10.15 og viderekomne mastergradsstudenter en time senere. Det blir del informasjon om instituttet for filosofi og førstesemesterstudier, så presentasjon av emner ved faglærere, deretter presentasjoner av nåværende mastergradsstudenter sine prosjekter. Til slutt blir det en presentasjon av to filosofer som arbeider med filosofi i yrkeslivet. Spennende program. I tillegg spanderer instituttet mat og drikke. Fantastisk! Jeg må innrømme at jeg har høye forventninger til dette studiet som krever mer av meg som filosofistudent. Jeg både gleder og gruer meg. Gleder meg fordi det er spennende fag, men gruer meg fordi studiet krever mye av meg, og fordi forskjellen mellom det å være bachelorgradsstudent og det å være mastergradsstudent blir høyst sannsynlig. Tenker her spesielt på presentasjon og selve skriving av oppgaver. Mer selvstyring i samråd med veiledere. Slikt kommer til å ta mye tid av meg. Men det er mitt valg og mitt ansvar. Kanskje jeg kommer til å oppleve med de tilleggene til mine perspektiver underveis. Jeg skal prøve å finne måter å være aktiv som student. Tenker spesielt på mitt funksjonshemming gjør det litt vanskeligere å sosialisere meg med andre medstudenter, men på benytte de tolkene jeg har. Carpe diem!

tirsdag 11. august 2009

Huskeliste

Jeg har vært ute på ærend. Når man er ute på ærend, er det viktig å huske på alle ting man skal ordne. Her slurver man lett dersom man ikke noterer opp på huskelista. Jeg har opplevd slike slurv mange ganger. Når man ikke har penn og papir i lomma, er man "ute" av kontroll. Er det så lett å glemme å huske på å ha alltid med seg penn og papir? En bekjent av meg har ALLTID med seg penn og papir. Det er så forbasket irriterende å oppleve at noen har klart for seg penn og papir når man selv ikke har. Når man ikke har penn og papir med seg, kan man risikere at viktige ting blir glemt. Og det verste er at man må komme tilbake dit man egentlig kunne slippe. I dag synes jeg at jeg har vært flink med å huske alle ting. Paradokset er at jeg ikke brukte penn og papir i dag.

mandag 10. august 2009

Vitnemålet

I går mottok jeg med stor glede mitt vitnemål fra Universitetet i Bergen, der de kunngjorde meg som bachelor i kultur- og samfunnsvitenskap med spesialisering i filosofi. Når jeg har det i hånden, har jeg en rar fornemmelse av at jeg har klart å gjennomføre en bachelorgrad på både godt og vondt. Jeg må si at jeg er personlig stolt over meg selv å klare dette. Jeg er ikke lenger bachelorgradsstudent, slik jeg var. Nå er jeg utdannet bachelor og mastergradsstudent i nettopp filosofi. Om to år kan jeg pynte på meg som master i filosofi. Det er drømmen min akkurat nå. Men det er i nuet som gjelder, og det er avgjørende for min fremtid. Fortid er som en aske liggende på bakken. Fordi vi kan ikke forandre den, men bruke den som en erfaring for mitt nu og min fremtid. Det er i nuet vi kan forandre oss og forme vår fremtid. Det være seg vår egne valg og handling. Vi er alene ansvarlige for våre valg og handling. Ethvert valg og enhver handling er personlig anliggende.

lørdag 8. august 2009

Filmkveld

I kveld har jeg sett filmen "Tristan og Isolde". Dette handler om kjærlighet og lengsel. Jeg husker godt for første gangen jeg fikk lese navnene "Tristan og Isolde" da jeg satt under en forelesning av filosofen Harald Johanessen ved Universitetet i Bergen høsten 2005. Det ble sagt noe om: Lengselen etter å lengte etter noe å lengte etter noe å lengte som følger i regress. Kan vi si det på en annen måte: Lidenskap etter lengselen? Jeg vil varmt anbefale dere som leser dette innlegget å se på filmen. Etter filmen har jeg reflektert over det å lengte etter noe i vår egen tid.

Jeg lengter naturligvis etter noe... Jeg har hatt Filip i 1 måned, og plutselig er han hos sin mor og jeg ble igjen hjemme helt alene. Da merker jeg den lengtende følelsen. Jeg tror det ligger i menneskets natur å lengte etter noe. Dette noe kan være hva som helst. En følelse av savn, noe som får man til å føle seg ensom når en viktig person ikke er tilstede i lengterens sted. Jeg tror den danske filosofen Søren Kierkegaard har vært opptatt av akkurat dette spørsmålet om en slik følelse av savn og lengsel i hans filosofiske verk Philosophiske Smuler om "Det absolutte paradokset" i kapittel 3 noe som handler om Tankens lidenskap, det at den søker det som er den fremmed og det at den derved møter anstøtet. God filmtitting for de som vil.

fredag 7. august 2009

Reisen

Reising innebærer mange ting. Mennesker opplever reising veldig forskjellig. Minst en person liker all reising veldig godt, men det finnes også minst en person som hater reising. Å reise er tid fra punkt A til punkt B. Noen reiser videre til punkt C osv. Alt avhenger av hvordan reising er. Reising kan være en stressfaktor, men ikke alltid nødvendig. Det må da finnes rolige og urolige reiser. Hvis man har bil og skal komme helt frem til hytta, så trenger man tid å bære all bag og diverse inn i hytta. Å gjøre hytta i stand til å huse en eller flere personer er også tid. Om vinteren trenger vi varme, og da fyrer vi ved i ovn, med mindre hytta har elektrisk oppvarming. Andre reiser til syden, og da kan stress finne sted i mellomtiden fra punkt A til punkt B. Men etter endt punkt B, kan tiden være en nytelse. Å nyte varmen og sola kan være svært fristende for mange mennesker, men for å tilfredsstille sine behov må man reise fra punkt A til punkt B for å oppfylle sine behov. Slik kan mange mennesker erfare. En slik erfaring er at når man har reist til punkt B, så blir det opphold. Reising oppleves igjen når man er tilbake til punkt A. Reising inneholder mye, mye mer.

Reisen opptar meg fordi jeg er under reisen. Filip og jeg reiste 6.august fra Skoppum til Ål via Oslo for å hente nyopererte Alfredo (høyre kne). Ål er vår mellomstasjon før vi reiser videre til Bergen. Vi bruker bil som reisemiddel. For meg er reisen en rolig tur siden jeg bruker bil og kommer helt frem til dit jeg ønsker. Foreløpig en behagelig reise. I dag skal vi reise videre hjem. Et gledelig gjenkomst!

onsdag 5. august 2009

Siste kveld

Jeg har min siste kveld av 2 måneders lange opphold på Skoppum, og det er rart. To hele måneder er vekk. Det er så mye jeg skulle ha gjort eller gjennomført. Mye av det som jeg hadde planlagt, ble ikke noe av. Eksempler er bestigningen av Besseggen i Jotunheimen, Sommerland i Bø, tur til Strømstad i Sverige med båt fra Sandefjord, osv. To måneder var egentlig en god tid til å gjennomføre, men nei... Hva gikk det av meg, egentlig? Men likevel har jeg opplevd veldig positivt i denne sommeren, særlig når jeg i år ble separert fra min kone. Fordi her på Skoppum opplever jeg mye nostalgi der jeg finner en rød tråd opp gjennom min egen oppvekst. I tillegg har jeg hatt Filip i 5 uker. Min egen erfaring er at 5 uker er for lang tid, og at savnet etter sin kjære mor var temmelig stor. Hvis Filip er borte fra enten mamma eller pappa i 5 uker, så er det klart at han savner enten mamma eller pappa. Jeg tror at 14 dager om gangen er bra, særlig i denne situasjonen vi er kommet opp i. Uansett er det lærerikt for meg som far til den så aktive gutten. Av og til er det meget krevende å være far siden Filip trenger mye oppmerksomhet i det tidsrommet han savner sin mor. Særlig på slutten av 5 ukers lange opphold her på Skoppum.

Nå er tiden nær for ny utfordring på universitetet der jeg skal begynne på mastergraden. Jeg har derfor tenkt å skrive om den opplevelse av det å være en døv filosofistudent i denne bloggen slik at publikummet kan følge med hva som skjer med meg under studietiden.

tirsdag 4. august 2009

Møtet

Møtet med en bestemt person som hører til fortiden, er alltid noe som oppleves spesielt. Enten det kan være godt eller vondt. Hvis minnene er gode, er fortiden god. Men derimot, hvis minnene er vonde, er fortiden ikke god. Hvis fortiden ikke er god, betyr det ikke at den er bortkastet eller forkastet. Selve smerten kan også by på erfaringer som vi mennesker kan leve med.

Masterstudium

Hei.


Jeg sitter i stua og reflekterer over hva jeg har oppnådd med bachelorgraden i filosofi. Det gir en stolthetsfølelse for meg som begynte å studere filosofi som fag fra høsten 2005, og uteksaminert som bachelor våren 2009. Det tok 4 år på meg å fullføre det opprinnelige hovedmålet mitt. Men i dag er dette målet kun delmål. Nå er mastergraden hovedmålet mitt. Jeg er derfor veldig spent på videre studier og oppnå det høyere filosofiske fjell.



Det som er morsomt for meg i det siste, var da jeg kjøpte en bok med tittelen "Herrer i åndenes rike", skrevet av Stian M. Landgaard. Begynte så å lese den. Den er en god bok som gir meg innsikt i hvordan en masterstudent i filosofi opplever gjennom 2 år ved Universitetet i Tromsø, med innblikk i hans flere års grunnfagsstudium i filosofi og litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen i forveien av masterstudiet. I masteravhandlingen hans skulle han skrive om den tyske filosofen Friedrich Nietzsche. Videre... Les selv!