Snø

Det er lenge siden jeg gikk på ski her på Skoppum-distriktet. Sist gang jeg husker godt, var i OL-året 1994. Den gangen gikk jeg på ski fra Skoppum til Horten, fra Skoppum til Barkåker, og ellers mye på lysløypa på Skoppum. Det var en veldig fin og vinterlig tid. Akkurat maken til nå.

Det gir meg en sunn vett ved å gå på ski. Det er flere faktorer som spiller inn i denne sunne måten: kroppen trenger mosjon, blodsirkulasjon i bedre gang, forskjellige muskelgrupper taes i bruk, opplevelsen av skog og mark, følelsen av kontakt med snø på bakken, nyte utsikten mot de snødekte trærne, fuglene som flyr og finner mat, evt. andre spennende dyr å oppdage, ja flere.

Å gå på ski er også filosofi. Sikter til Robert Pirsigs berømte filosofisk kult-bok: "Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel". Går det an å omformulere til: "Zen og kunsten å gå på ski"? Eller "Zen og kunsten å vedlikeholde skiene"? Det er viktig å ha in mente at filosofen Robert Pirsig hadde sin fremstilling knyttet til motorsykler. På denne måten gis det muligheten for vanlige mennesker, hvis man leser Pirsig, å fremstille sine interesser på. Min interesse går til f.eks. sosialfilosofi og eksistensfilosofi a la Sartre, Nietzsche og Foucault. Slik tenker jeg: "Zen og kunsten å opprettholde interesse for sosial- og eksistensfilosofi" er mulig. Andre eksempler:

"Zen og kunsten å forstå døve som annerledesmennesker". Slike tanker har jeg for meg selv.

Når jeg ser ute av vinduet, pirrer det i kroppen. Kroppen min sier til meg at jeg må snart begynne å gå ut på skitur. Lystprinsippet basert på vilje til makt, er det sunt å være i bølgelengde med kroppens behov. Bare det er lovlig og grenser for det. Jeg elsker snø, snø, snø bare det er i minusforhold. Blå ekstra av Swix er klassisk for meg. Blå ekstra er et begrep som er ofte brukt blant turfolk som er glad i å gå på ski.