Jeg har gjennomført hele 1.året av masterprogrammet. Det året var basert på 4 forskningsemner, der en av disse var prosjektbeskrivelse. Ellers var disse i form av forelesninger og veiledning. Jeg opplevde dette året som noe akademisk begrenset. Med dette mener jeg at to av disse emnene inneholder mellom 4 og 6000 ord i form av forskningsoppgave. Mens den siste formen, muntlig presentasjon, er det opptil ca. 4000 ord som fremføres under den muntlige eksamen. Samt noenlunde tett oppfølging av emnenes veiledere og innenfor avgrensning av problemstillingene i emnene jeg har valgt å konsentrere meg om. Veiledere som Hans Marius Hansteen og Knut Venneslan (Honneth og Nietzsche), Hans Christian Farsethås (Foucault) og Helge Pettersen (Nietzsche) skal ha en kjemperos for sine bidrag til min utvikling som filosof.
Nå går jeg på det 2.året av dette programmet. Jeg har reflekterert over forskjellen mellom de to årene. Jeg opplever en større akademisk frihet nå. Jeg må ikke gå på forelesninger. Det er opp til hver masterstudent å følge med noen forelesninger som kan være mer eller mindre relevante til sin avhandling. Jeg følger selv med kun en forelesning i uken med professor Bjørn Holgernes om eksistensfilosofi a la Kierkegaard og Sartre. Dette er av egen interesse. Jeg har alltid vært interessert i Sartre fordi jeg forstår det slik at han har spor fra Nietzsche.
Men som 2.års masterstudent må jeg lese, forske og skrive mye. En masteravhandling, som en student skal levere inn, inneholder mellom 70 og 110 sider. Her er det større akademisk frihet i forhold til de 4-6000 ords oppgaver. Men på den annen side er det mer krevende av en 2.års masterstudent: selvdisiplin og meget motivert for den lærevillighet man setter seg inn i sitt prosjekt. En større fordel med dette året, er at man får tettere forhold til sine veiledere. Her er det svært viktig å velge riktige veiledere til slike problemstillinger man har valgt i sin masteravhandling.
Men som 2.års masterstudent må jeg lese, forske og skrive mye. En masteravhandling, som en student skal levere inn, inneholder mellom 70 og 110 sider. Her er det større akademisk frihet i forhold til de 4-6000 ords oppgaver. Men på den annen side er det mer krevende av en 2.års masterstudent: selvdisiplin og meget motivert for den lærevillighet man setter seg inn i sitt prosjekt. En større fordel med dette året, er at man får tettere forhold til sine veiledere. Her er det svært viktig å velge riktige veiledere til slike problemstillinger man har valgt i sin masteravhandling.
Jeg er med i forskningsgruppa for sosialfilosofi og politisk teori der jeg følger med i form av seminarer annenhver tirsdag. Sist jeg var med, har jeg fulgt med i forelesningen til forsker Hans Christian Farsethås for sitt doktorgradsprosjekt om arbeidsliv blant innvandrere i norske bedrifter. Et meget interessant tema.
I min masteravhandling har jeg valgt å konsentrere meg om selvrealisering som en foreløpig tittel. I den siste tiden har jeg skrevet ferdig et kapittel om Nietzsche og hans filosofi om individualisme knyttet til selvrealisering, og nå i ca. 1 måned fremover skal jeg fokusere på Foucault og hans filosofi om institusjonsmakt, bl.a. der selvomsorg, undertrykkelse og makt blir sentrale innfallsvinkler. og konsekvensene for den undertrykkelse av et individs iboende muligheter til livsutfoldelse. Til slutt skal jeg forsøke å gjøre ferdig Honneth og sin teori om kamp om anerkjennelse der hans tese er at man får selvrealisering gjennom gjensidig anerkjennelse før jul. Da har jeg et råmateriale som et godt grunnlag for videre omformuleringer av teksten og drøftende del. Til slutt skal jeg gjøre rede for disposisjoner som forord, innholdsfortegnelse, innledning og avslutning. Dette er en måte jeg ble enig med min hovedveileder. I dette prosjektet er jeg meget heldig som har de meget kunnskapsrike og dyktige personligheter som førstelektor Hans Marius Hansteen og professor Knut Venneslan som mine veiledere. De to er med i forskningsgruppa for sosialfilosofi og politisk teori.
For meg som masterstudent opplever prosjektet som meget spennende og lærerikt. Jeg kommer helt sikkert til å oppleve motganger, men det er gjennom motganger jeg lærer mest. Motganger kan være for eksempel være feiloppfatninger eller tolkninger av teksten, skrivesperre, kritikk av veileder og andre potensielle korrekturlesere osv.
Når det gjelder tegnspråktolker under min studiesituasjon, må jeg berømme NAV Tolketjenesten i Hordaland for sitt arbeid for å tilrettelegge best mulig forholdene for meg som student ved FoF. I dag har jeg standby-tolk to dager i uken i den forstand at jeg har tolk tilgjengelig for eventuelle samtaler med faglige veiledere/personale og andre filosofistudenter. For meg er denne tilgjengeligheten meget nyttig. Jeg kan for eksempel lage avtaler med veileder på forhånd innenfor de gitte tidene tolken er tilgjengelig. Uten tolkene hadde jeg ikke klart å oppnå så langt som i mastergraden. Tolkene skal ha en stor takk for.
Når det gjelder tegnspråktolker under min studiesituasjon, må jeg berømme NAV Tolketjenesten i Hordaland for sitt arbeid for å tilrettelegge best mulig forholdene for meg som student ved FoF. I dag har jeg standby-tolk to dager i uken i den forstand at jeg har tolk tilgjengelig for eventuelle samtaler med faglige veiledere/personale og andre filosofistudenter. For meg er denne tilgjengeligheten meget nyttig. Jeg kan for eksempel lage avtaler med veileder på forhånd innenfor de gitte tidene tolken er tilgjengelig. Uten tolkene hadde jeg ikke klart å oppnå så langt som i mastergraden. Tolkene skal ha en stor takk for.
Dette er min verden som masterstudent, og jeg stortrives veldig godt i det filosofiske miljøet ved FoF/UiB. Jeg føler meg privilegert. Jeg kommer alltid til å ha kontakt med dem så lenge jeg lever. Leve lenge FoF/UiB!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar