Forutinntatthet

Jeg oppdager et viktig aspekt i livet: forutinntatthet. Ordet betyr at man på forhånd er uvillig stemt mot f.eks. en eller annen person på grunn av en eller annen uakseptabel handling. Man kan også si: å være forutinntatt mot en person. Det er en slags form for fordømmelse. Dette er i strid med naturens lov som forteller oss at alt er i stadig forandring a la Heraklit. Hvis naturen er i stadig forandring over tid, så forandrer også alle levende vesener (menneskene, innsekter, planter, fiskene, dyr etc.) seg over tiden. Man (tenkt: menneske her) lærer av sine feil, uhell, bragd eller hva det kan være (positivt eller negativt), og blir en erfaring rikere og veien til et bedre menneske. Dette virker på meg at det er mange som ikke forstår logikken her. Mange er hektet av de faste og stillstående/evigvarende rammer for å holde fast ved livets egentlige kaos. Menneskene er av natur begjærlige etter systemer som gir dem orden i livets egentlige kaos.  Idealer som gir falsk trygghet og ro blandt menneskene. Å være forutinntatt mener jeg en person som en representant for et ideal bestående av "faste og evigvarende" systemer.  Slike systemer gir menneskene en måte som heter vanetenkning. Man er slave av størknede vanetenkning.

Livet er en bevegelse lik naturen er en bevegelse. Vi kan gjøre naturen vakrere ved å la den gå sin naturlige omløp, dvs. uten menneskelig inngrep i naturen. Naturen er et system som stadig forandrer seg i omløp uten menneskelig inngrep.

Sett at gjensidig anerkjennelse er av en kulturell karakter, bygd på mellommenneskelige relasjoner:

For meg personlig er det en alvorlig funksjonshemming hos mennesker som ikke forstår anerkjennelsens betydning for menneskelig utvikling, dvs. den autonome selvrealisering, som en bevegelse eller forandring over tid. Jeg mistenker at folk tror de vet hva anerkjennelse betyr, for hva gjør de i praksis.  Hvis forutinntatthet er en gift mot gjensidig anerkjennelse, så blir det praktiske selvforholdet hos mennesket sykt! Misaktelse eller ringeakt. Fordi dette oppleves som krenkende/nedverdigende hos personen som er utsatt for forutinntatthet eller fordommer hos andre, og fordi den som forutinntar eller fordømmer mot person(er) er slave av størknede vanetenkning. Det er altså tosidig oppfatning som setter opp mot hverandre.

Jeg tror ikke at menneskene selv er klar over at slike holdninger som forutinntatthet  eller fordommer, basert på størknede vaner som tenkning og moral, er mye verre enn f.eks. torturinstrumenter som brukes til å presse ut en person. Fysisk tortur er en ting, mens psykisk tortur er en annen.