Fugleskremsel

Fugleskremsel? Hva? Hva i all verden dukker begrepet opp for meg? Hvor kommer dette ordet fra? Hvis vi ser bort fra dette etymologiske ordet, og istedet fremstiller vi oss, ut fra praksis, hvordan bønder er frustrerte over at frekke fugler som kommer og tar deres "skatter". Bøndene har ikke tid til å være på åkrene og forsikre at ingen fugler skulle ta, siden de har mye annet å gjøre på gården. Åkrenes "skattekammer" er i vekst. Hvis jeg prøver å tenke hardt på hvor "jævlig" det kan være når pengene mine i banken er borte, kan jeg ha selvinnsikt i andre sammenhenger. Åkrenes "skattekammer" er gull verdt for bøndene og er deres levebrød. Derfor kom ideen om fugleskremsel for å skremme de frekke fuglene vekk fra åkrene.

Men hjelper det? Hjelper det om en påstår at en bank har verdens beste og sikreste hvelv, men blir likvel ranet? Slik er det også med fugleskremsel. De er ikke sikre. Fuglene lar seg, etter en tid med de fugleskremslene på plass, ikke skremme av disse. De tar og tar likevel. Dette skaper en frustrasjon blandt bøndene.

For å trekke et annet eksempel på fugleskremsel-metaforen, kan jeg tenke meg at det finnes "fugleskremsler" i et samfunn. Hva? Hva kan vi forbinde oss med "fugleskremsler" i vårt samfunn? Vi frykter og gjemmer bak buskene for de "fugleskremslene". Jeg kan tenke meg fra mine barn- og ungdomserindringer om hvor redd jeg var for de heslige, ubehagelige personligheter som uteliggere, skumle fyrer, sinte hunder, pønkere, gretne gubber osv. Jeg var jo oppdratt etter normens rammer og reagerte på de som hadde atferd og oppførsel på andre måter enn hva jeg forventet av dem. Til dette skriver Nietzsche i Menneskeligt, alt for menneskeligt at friånder eller ubundne sjeler er de "[som] tænker anderledes, end man forventer af dem ud fra hans herkomst, hans omgivelser, hans stand og embede eller ud fra tidens herskende anskuelser. Han er undtagelsen, de bundne  [konforme] er regelen [...]" (Nietzsche 2007:154; § 225).