Det gode liv

Jeg tar utgangspunkt i Filosofisk leksikon, side 340, punkt 1:

"I tysk opplysningsfilosofi betegnelse for en filosofi som spesielt tilsikter å gi praktiske anvisninger for et godt liv."

Fordi denne definisjonen, i følge Hevrøy (Nietzsche og spillets livsfilosofi, en masteroppgave 2007), vil klinge sokratisk i Nietzsches ører. "Om man trakter etter et godt liv kan det være et symptom på at livet ikke sees som noe godt i utgangspunktet" (Hevrøy 2007:8-9).

Hvis et godt liv kan være et symptom på at livet ikke sees som noe godt i utgangspunktet, så er Sokrates' død pekt på hans resignasjon i møtet med livets lidelser. Dette betyr at Sokrates nedvurderer det gode liv som det sanselige og det fysiske liv. Derfor kan det gode liv, for Sokrates, vitne om en distanse til livet.

Og hvis det er slik, så vil man forsøke eller flykte fra livet.

Dette er i tråd med Nietzsches oppfatning at kristendommen er den religion som sier nei til dette jordiske liv, som en form for et asketisk ideal. Nietzsche ser for seg at vi må godta ens liv slik det er. Dette er noe Nietzsche ønsker at vi skal bedre vår helse gjennom å beja til livet og ta på oss lidelsene i livet. Slik jeg forstår Hevrøy, så mener han at Nietzsches tekster kan forstås som en lek hvor smerten leves ut og gjennomgåes. Videre bemerker Hevrøy at "uttrykket, kunsten, ser ut til å gi en lystfølelse. Samtidig løser leken (fortolkningskunsten) opp de fastholdende repressive rammer". (Hevrøy 2007:8)

Vår oppgave er: hva er det gode liv, egentlig? Slik jeg forstår Nietzsche, er livet ikke statisk. Det er i stadig bevegelse eller dynamisk. Livet forandrer seg hele tiden. Alt som er statisk, er for Nietzsche livsfiendtlig.

Å ha perspektiv på det gode liv, er rett og slett veldig individuelt eller personlig anliggende. Hvert individs fortolkning av livet avgjør hva det gode liv er. Sett at alle har en drøm: Et godt liv! Person A sitt gode liv er ikke det samme som person B sitt gode liv. Her er det snakk om to helt forskjellige "gode liv".

Jeg lar meg til slutt inspirere av Nietzsche at det ikke finnes noe absolutt eller universell definisjon av det gode liv (heldigvis), men at det gode liv er som elven eller naturen slik den er, i stadig forandring, i heraklitisk forstand.