"Når kampen for anerkendelse kan siges at have en antropologisk karakter, så er det, fordi individet ikke kan udvikle en personlig identitet uten anerkendelse. Det kan ikkeblive fuldt individueret, dvs. bevidst komme overens med sit eget indre."
Min intuisjon forteller meg at innenfor døvemiljøet kan den døve få utvikle sin personlige identitet med anerkjennelse fra de andre døve som kommer fra samme miljø. Mens den døve som fritt menneske omgås utenfor døvemiljøet, altså storsamfunnet, er det lett å falle ut som menneske på grunn av ulike grad av manglende anerkjennelse fra de andre borgerne (hørende). Å falle ut av miljø/samfunn innebærer manglende anerkjennelse fra samfunnets borgere. Bevisst eller ubevisst hos de borgerne er avhengig av kunnskap/ erfaringer om og med døve borgere. Spørsmål: er kommunikasjon avgjørende for den anerkjennelse som mennesket har behov for å oppnå sin egen selvrealisering? Hvis ja, så må kommunikasjonen være basert på minst to språkkompetente personer med samme språksystem (viser til Habermas sin kommunikative handlingsteori!). Hvis ikke, så innebærer dette at minst to språkkompetente personer med ulike språksystemer og dermed faller den naturlige kommunikasjonen ut. Det siste tilfellet kan den språkbrukeren som ikke har storsamfunnets konvensjonelle språksystem som sitt primære språk, falle ut og sliter med å oppnå den naturlige selvrealiseringen på grunn av manglende anerkjennelse. Det er ikke snakk om forakt, men mangler det fellesskapelige språksystem som er viktige forutsetninger for en vellykket kommunikasjon. I denne situasjonen er etter min erfaring slik de flere døve, som ikke er sterke i norsk skriftspråk og evt. tale, opplever utenfor døvemiljøet. Da kan de døve ikke bli fullt individualisert utenfor døvemiljøet.
Det som er nytt her, er at jeg tidligere har fokusert på språksystemer som avgjørende for vellykket kommunikasjon a la Habermas, men nå spiller begrepet anerkjennelse en særdeles viktig rolle inn i mitt studie.
Dette er mine tanker. Dette er grove trekk som blir avgrenset til problemstillingen som jeg nå jobber med.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar