Nyttårstanker

2009 er over, og da kan vi reflektere over det året som gikk. For mange av oss mennesker er det viktig å tenke over hva dette året har lært oss, både godt og ondt på den perspektiviske fortolkningen som er bygd opp hos enkelte mennesker. For meg var 2009 et tøft år, men samtidig veldig positivt også. Det er lett å fokusere på alt negativt, og glemme alt positivt.

Det jeg reflekterer over, er spørsmålet om alt negativt er min læremester til å rette opp mine personlige feil. Som Nietzsche mener jeg at vi må si ja til lidelsen ved å lære alt som er negativt. For alt negativt hører til fortiden, og det er på denne måten vi lærer å bli bedre mennesker gjennom refleksjon. Alt negativt er selve kjernen til all motgang, og det er nettopp motgangen vi lærer oss å bli bedre mennesker. Hvis det er slik, så kan vi også spørre om hva alt positivt kan lære oss. Kan alt positivt føre til en slags form for personlig stolthet, høyere selvbilde, selvtillit, selvrespekt osv? En slags omvurdering av alle verdier og starte på nytt i nutiden. For det er i nutiden som er mest avgjørende for den enkeltes fremtid, slik jeg forstår Nietzsche.

Lidelse er smerte. Vi tåler ikke smerte. Vi begjærer etter lykke og godhet, men hva er lykke og godhet? Finnes det absolutt lykke og godhet? Når vi ikke tåler smerte, er det typisk å fortrenge all vår skyld og legge all skyld på en person, nemlig Jesus Kristus, ifølge kristendommen. Dette fører til et nei til denne jordiske liv. Denne jordiske liv er lidelsesfull eller smertefull, og vi må lære å leve i den. Det er denne lidelsen vi lærer oss som mennesker. Det er gjennom lidelsen vi blir sunnere mennesker. Dersom vi takler denne lidelsen her på jorden ved å si ja til denne jordiske liv som selv er smertefull, så vær jorden tro!

For min egen del prøver jeg å reflektere over det positive som har skjedd i 2009, er de mange.

For det første har jeg fått innvilget yrkesmessig attføring til masterstudiet mitt, for det andre har min sønn, Filip André begynt på skole ved Fjellsdalen skole, for det tredje har jeg samlet til sammen 45 studieppoeng der hvor 30 av dem er på masterprogrammet, for det fjerde har jeg gått gjennom min personlige krise ved å bygge opp igjen det som ble ødelagt, som en kamp for anerkjennelse. For dette er virkelig kamp i mitt liv. Alltid finnes det to motstridende krefter i kroppen a la Nietzsches Apollon og Dionysos (se min forskningsoppgave FIL301). Dette er eksempler på at jeg har bygd opp selvtillit, selvbilde og  selvrespekt til mitt praktiske selvforhold.

Det negative er at jeg ble separert fra min kone, og at dette gikk utover min sønn. Vi måtte omvurdere av alle verdier og derfra bygge opp på nytt. Omstrukturering av vår livssitusjon. Som et resultat av dette ble det slik at Filip André bor annenhver uke hos meg. Er det positivt for Filip at mamma og pappa bor hver for seg? Kanskje det er best slik, ellers kan det bli skadelidende for Filip dersom mamma og pappa fortsetter å bo sammen og er forbannet på hverandre. Men kanskje dette er en lidelse som Filip André kaster seg i og lære seg å takle situasjonen? Dette kan gi et grunnlag for en toleranse som han kommer til å ha i seg når han blir større?

Slik var året 2009 for meg. Takker for dette året som gikk, og ønsker alle mennesker, både store og små, alle verdensdeler et Godt Nytt År med dette lidende jordiske liv. Til dette må vi ha vilje til makt! Vilje til makt er skapende, lekende, kunsterisk.,... vi alle mennesker er livskunstnere, ja på forskjellige måter!