Livet som brennesler

Livet - hva kan det innebære? For noen er livet godt, og andre ondt. I løpet av et menneskes liv er det tallrike hendelser, både godt og ondt. Vi kan se tilbake i tiden med både gode og onde minner. For meg virker livet noen ganger som brennesler. Tenk deg at du opplever kontrontasjonen med brennesler: Det svir! Men det sviret blir borte over tid. Er det slik at et menneskes liv kan oppstå "svir" akkurat som møtet med brennesler? Når et menneske utfører en uheldig handling og får konsekvenser for en slik handling, fører dette til at det "svir" i en periode av livsløpet. Men den avtar med tiden, og igjen sitter minnene. Dette "sviret" gir mennesket en erfaring for videre skjebne. Slik har jeg opplevd og erfart. For meg personlig er denne erfaringen en verdi for meg selv, men ikke verdi for de andre. 

Et annet og viktig eksempel i en persons egen livserfaring er møtet med mennesker som er usikre på eller har lite respekt for henne/ham. Slike mennesker er brennesler.  De er som svart galle, gift, eller syke mennesker som er konforme og lever av størknet tenkning og forholder seg til moralen som passer for dem. For hva er moral for dem? Hva betyr moral for dem? En ting er sikkert: Deres moral er forskjellig fra en bestemt persons moral  Hva moral er for en, er det bare denne personen som vet hva den rette moral er for henne/ham. Hva de andres moral er for dem, er sikkert riktig for dem, men trenger ikke å være riktig for  ham/henne. Hva gjør hun/han med dem? Ja, hva skal man si.... ikke noe annet enn at hun/han blåser i dem. De er ingenting. De berører ikke livet hennes/hans. Fordi personen har et liv som bare hun/han som styrer. Personen er kapteinen  eller kusken i hennes/hans liv, for å tenke platonsk: fremstillingen om en båt med kaptein oppi  som styrer eller en hestespann med kusk som kjører. Dette gir mennesket mulighet til vilje til makt, vilje til å skape dets liv på egen måte, å elske dets skjebne. Dette gir dets selvrespekt og selvtillit.