Filmkveld

I kveld har jeg sett filmen "Tristan og Isolde". Dette handler om kjærlighet og lengsel. Jeg husker godt for første gangen jeg fikk lese navnene "Tristan og Isolde" da jeg satt under en forelesning av filosofen Harald Johanessen ved Universitetet i Bergen høsten 2005. Det ble sagt noe om: Lengselen etter å lengte etter noe å lengte etter noe å lengte som følger i regress. Kan vi si det på en annen måte: Lidenskap etter lengselen? Jeg vil varmt anbefale dere som leser dette innlegget å se på filmen. Etter filmen har jeg reflektert over det å lengte etter noe i vår egen tid.

Jeg lengter naturligvis etter noe... Jeg har hatt Filip i 1 måned, og plutselig er han hos sin mor og jeg ble igjen hjemme helt alene. Da merker jeg den lengtende følelsen. Jeg tror det ligger i menneskets natur å lengte etter noe. Dette noe kan være hva som helst. En følelse av savn, noe som får man til å føle seg ensom når en viktig person ikke er tilstede i lengterens sted. Jeg tror den danske filosofen Søren Kierkegaard har vært opptatt av akkurat dette spørsmålet om en slik følelse av savn og lengsel i hans filosofiske verk Philosophiske Smuler om "Det absolutte paradokset" i kapittel 3 noe som handler om Tankens lidenskap, det at den søker det som er den fremmed og det at den derved møter anstøtet. God filmtitting for de som vil.